Møtepunkt
Å være syk eller skadet er ofte forbundet med et stort kontrolltap. Sorg over din egen eller andres situasjon får lov til å ta plass. Dette skaper ofte overveielser om dine egne verdier og stiller spørsmål ved prioriteringen av din tid. I denne sammenheng kan kunsten være en liten døråpner for å hjelpe med å organisere og kanalisere ut noen av disse følelsene. Dette kan kanskje gi en liten følelse av kontroll eller mening, i det som ofte føles ukontrollerbart.
- Cai Tomos
Dansekunst på sykehus
Dans i Trøndelag utvikler et prosjekt som undersøker hvordan vi kan ta dansekunsten inn på sykehuset.
Med inspirasjon fra National Arts in Hospital Network i England, ønsker vi å utforske hvordan dansekunst kan skape møtepunkter på sykehuset og hvordan den kan implementeres som en tilstedeværende del av hverdagen for pasienter, pårørende og ansatte.
I 2025 vil Dans i Trøndelag gjennomføre Møtepunkt ved medisinsk avdeling ved Levanger Sykehus.
Dansen har evnen til å skape en her og nå opplevelse, og kan være et tiltak for å øke tilstedeværelse i øyeblikket for pasienten, pårørende og ansatte, samt gi et avbrekk i sykehushverdagen. Dans i Trøndelag er nysgjerrige på om man gjennom kunstneriske møter kan nå inn til andre deler av mennesket og kroppen, som ellers ofte blir glemt. Samtidig er en danser ikke noe man normalt tenker “hører hjemme” på sykehuset og vi står derfor overfor å skulle bryte med det tradisjonelle og kanskje “sparke inn noen dører”.
National Arts in Hospital Network i England har opplevd at de felles kunstneriske opplevelsene har vært en samtalestarter og har bidratt positivt til spesielt de ansattes arbeidsmiljø. I forhold til det norske helsevesen og utfordringer knyttet til høy arbeidsmengde, personalmangel og et økt antall sykemeldinger, mener vi også at tiltak for å bedre de ansattes trivsel på arbeidsplassen er sårt tiltrengt. Kanskje er det nettopp i de små opplevelsene vi finner de store endringene.
Cai Tomos
Cai Tomos er en walisisk dansekunstner, som har jobbet i omsorgshjem, teatre, psykiatriske sykehus, stuer i folks hus og gatehjørner. Han har i en årrekke vært ansatt som danser ved Chelsea and Westminster Hospital (CW+) og har utviklet en til en bevegelsespraksis for mennesker som er sengeliggende på sykehus. Han har en metode hvor han gjennom samvær, ledet av nysgjerrighet på den andre, gir plass til de impulser som kommer der og da. Vi ønsker å tilknytte han til Møtepunkt som mentor for kunstnerne.
I Cais arbeid ved Chelsea and Westminster Hospital gjennomførte han case- studiet «Meeting Places» hvor han skriver:
”The work required me to be able to establish trust quickly with patients, to be able to be clear about what I was offering, but more importantly to be open to follow their direction. The emphasis of the project was about the “meeting” of people, and the quality of that meeting. Many patients had stories they needed to tell, but what seemed vital was that these stories were heard. The arts offered a way into all these stories, the verbal, and non-verbal, and placed value on their expression.”